Hopp til innholdet
Guide

Hvem kan gi juridisk hjelp etter den nye advokatloven?

Fra 1. januar 2025 kan enhver yte rettslig bistand i Norge. Se hva som endret seg, hva som fortsatt er forbeholdt advokater, og hva det betyr for deg som forbruker.

Oppdatert · Skrevet av Ryddig sak

Hva sier loven?

Advokatloven § 66 første ledd lyder:

«Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lov, eller det er nedlagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 15 fjerde ledd eller § 70 første ledd.»

Loven trådte i kraft 1. januar 2025. Før det måtte den som drev rettshjelp ervervsmessig eller stadig, som hovedregel være advokat. Unntak gjaldt blant annet for jurister. Nå stilles det ingen formelle krav til den som gir juridisk hjelp utenfor domstolene uten å være advokat eller jurist: ingen bevilling og ingen registrering. Jurister som yter rettslig bistand i næring, kan la seg føre i Advokattilsynets juristregister, og må da stille sikkerhet for erstatningsansvar (advokatloven § 68, advokatforskriften §§ 58 og 60). Står de ikke i registeret, har de ingen slik plikt.

Hva er fortsatt forbeholdt advokater og jurister?

Tre ting er viktige å kjenne til:

  • Rettssaker. Å opptre som prosessfullmektig for domstolene er fortsatt i hovedsak advokatenes område. I forliksrådet kan den som driver rettshjelp som næring uten å være advokat eller jurist, som hovedregel ikke møte for deg, og i alle fall bare hvis forliksrådet tillater det i den enkelte saken (tvisteloven § 6-7).
  • Titlene. Bare den som har norsk advokatbevilling, kan kalle seg advokat. Tittelen jurist kan brukes av den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og av den som har fått utenlandsk juridisk utdanning godkjent av Advokattilsynet (advokatloven §§ 7 og 67, advokatforskriften § 61).
  • Taushetsplikten. Advokater har lovfestet taushetsplikt (§ 32). Jurister som yter rettslig bistand i næring, har en egen og smalere taushetsplikt (§ 69). Andre har ingen taushetsplikt etter advokatloven.

Finnes det noen kontroll?

Bare i begrenset grad. Det føres ikke løpende tilsyn med andre enn advokater. Advokattilsynet kan likevel forby en person å yte rettslig bistand i inntil fem år hvis vedkommende yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet på en uforsvarlig måte, og det er utilrådelig at vedkommende fortsetter (advokatloven § 70 første ledd). Å bryte et slikt forbud er straffbart.

Hva betyr det for deg?

Du kan få hjelp med en forbrukersak uten å betale advokatpris. Det gjelder alt som skjer før en eventuell rettssak:

  1. vurdering av saken mot loven
  2. skriftlig krav til motparten
  3. forhandling om løsning
  4. mekling hos Forbrukertilsynet
  5. klage til Forbrukerklageutvalget

Mange forbrukersaker løses på et av disse trinnene.

Hva bør du spørre om før du velger hjelper?

  • Hva koster det, og når? Be om en fast pris, skriftlig, før arbeidet starter.
  • Hvem er du? En seriøs aktør sier tydelig fra om at den ikke er advokat.
  • Hva skjer hvis saken må til retten? Du bør vite på forhånd hvor hjelpen stopper.
  • Hvem får pengene? Oppgjøret fra motparten bør gå direkte til deg.

Slik jobber Ryddig sak: fast pris, ingen titler vi ikke har, og vi stopper ved dørstokken til rettssalen.

Kilder

  1. Advokatloven (lov 12. mai 2022 nr. 28), kapittel 14
  2. Advokatforskriften (forskrift 22. oktober 2024 nr. 2546), kapittel 11 og 12
  3. Tvisteloven § 6-7 om prosessfullmektig i forliksrådet
  4. Prop. 214 L (2020–2021) om advokatloven
  5. Juristforbundet: Dette betyr nytt regelverk for advokater og jurister