Hopp til innholdet
Guide

Hva er forskjellen på reklamasjon og garanti?

Reklamasjon er en lovfestet rett. Garanti er et frivillig løfte. Se hvorfor utløpt garanti ikke stenger kravet ditt, og hvilke frister som faktisk gjelder.

Oppdatert · Skrevet av Ryddig sak

De to ordningene side om side

Reklamasjon Garanti
Hvor kommer den fra? Loven Selger eller produsent, frivillig
Hvor lenge? 2 år, eller 5 år for varige varer. Lenger når selgeren selv har gitt garanti for lengre tid Det garantien selv sier
Hvem retter du kravet mot? Selgeren Den som har gitt garantien
Kan den avtales bort? Ikke på forhånd Vilkårene bestemmes av giveren
Hva dekker den? Mangler som fantes ved levering Det garantien lover

«Garantien er utløpt»

Det er det vanligste avslaget, og det er ofte feil svar på feil spørsmål. Når du klager på en feil ved varen, bruker du reklamasjonsretten. Den følger av forbrukerkjøpsloven § 27 og gjelder uavhengig av hva garantibeviset sier. Loven kan ikke fravikes til skade for deg (§ 3).

To eller fem år?

Hovedregelen er to år fra du fikk varen. Fristen er fem år når varen eller deler av den «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger» enn to år. Høyesterett slo i 2007 fast at mobiltelefoner hører hjemme i femårsgruppen (Rt. 2007 s. 1274).

  • Normalt fem år: mobil, PC, TV, hvitevarer, møbler, bil.
  • Normalt to år: vanlige sko og klær, billige forbruksvarer.

For plagg som er ment å vare lenge, som vinterjakker og fjellstøvler, kan fristen være fem år. Det er omstridt og må vurderes konkret.

Har selgeren selv gitt garanti for lengre tid enn lovens frister, gjelder ikke fristene på to og fem år så langt garantien rekker (§ 27 annet ledd). For feil garantien dekker, kan du da reklamere også etter at lovens frister er ute, så lenge garantien løper. Hva du kan kreve da, kan avhenge av hva garantien lover, for eksempel reparasjon eller ny vare. Det gjelder når selgeren selv har påtatt seg ansvaret, ikke uten videre en garanti fra produsenten.

Du må klage i tide

I tillegg til den ytre fristen må du si fra «innen rimelig tid» etter at du oppdaget, eller burde ha oppdaget, feilen. Fristen er aldri kortere enn to måneder fra du oppdaget den. Klag skriftlig, så du kan dokumentere når du sa fra.

Foreldelse kommer i tillegg

Selve kravet foreldes som hovedregel tre år etter levering, også når du har klaget i tide. En klage til butikken stopper ikke foreldelsen. Oppdaget du feilen sent, har du minst ett år fra du fikk, eller burde ha skaffet deg, kunnskap om den. Foreldelsen avbrytes blant annet når butikken erkjenner kravet, eller når du bringer saken inn for Forbrukertilsynet og betaler gebyret.

Bygger kravet på en garanti, regnes foreldelsen fra du sier fra om feilen, men senest fra garantien løper ut (foreldelsesloven § 3 nr. 4).

Hvem må bevise hva?

Viser feilen seg innen to år etter levering, går loven som hovedregel ut fra at den fantes fra start (§ 18 annet ledd). Det er selgeren som må bevise noe annet. Unntaket er når det ikke lar seg forene med varens eller feilens art, for eksempel matvarer som forderves raskt. Regelen gjelder kjøp avtalt fra 1. januar 2024. For eldre kjøp var perioden seks måneder.

For å slippe ansvar må selgeren bevise at feilen skyldes vanlig slitasje eller feil bruk fra din side. Kjøpte du av en privatperson, gjelder ikke denne regelen. Da har du bevisbyrden fra første dag.

Etter denne perioden er det du som må sannsynliggjøre at feilen skyldes varen og ikke bruken.

Når er garantien nyttig?

Garantien er bedre enn reklamasjonsretten når den

  • varer lenger enn lovens frister
  • dekker mer enn mangler, for eksempel slitasje eller uhell
  • lar deg slippe diskusjonen om feilen fantes ved levering.

Du velger selv hvilken av de to du vil bruke.

Hva kan du kreve?

  1. Retting eller ny vare, uten kostnad og uten vesentlig ulempe (§§ 29 og 30).
  2. Prisavslag, hvis retting eller omlevering ikke skjer (§ 31).
  3. Heving, altså pengene tilbake, når mangelen ikke er uvesentlig (§ 32).
  4. Erstatning for tap du har hatt på grunn av mangelen (§ 33).

Kilder

  1. Forbrukerkjøpsloven (lov 21. juni 2002 nr. 34)
  2. Foreldelsesloven (lov 18. mai 1979 nr. 18)